Selskapsrett i Polen – stiftelse, aksjonæravtaler, styre og tvister

Et handelsselskap skal skille privatformuen fra forretningsrisikoen og ordne forholdet mellom deltakerne – men det fungerer slik det blir satt opp. En selskapsavtale kopiert fra en mal, ingen regler for uttreden, et styre som ikke holder fristene i Foretaksregisteret KRS og ikke reagerer når likviditeten svikter – i slike situasjoner slutter det begrensede ansvaret å beskytte, og en konflikt mellom deltakerne kan lamme virksomheten i årevis.

Vi bistår næringsdrivende i alle faser av selskapets liv – fra stiftelsen, via styrets og generalforsamlingens løpende arbeid, til omdanninger og tvister. Nedenfor beskriver vi de viktigste spørsmålene.

Slik arbeider vi med selskaper

1. Samtale om målet. Vi spør om forretningsmodellen: hvem som skyter inn penger, hvem som bidrar med arbeid, hvem som bestemmer, og hvilke planer som finnes (investor, salg av virksomheten, generasjonsskifte).
2. Gjennomgang av dokumentene. Vi kontrollerer selskapsavtalen eller vedtektene, utskriften fra KRS, andelsboken eller aksjeeierregisteret, vedtak og avtaler med styremedlemmer.
3. Utkast og gjennomføring. Vi utarbeider dokumenter og begjæringer til KRS, deltar i møter hos notarius publicus (notariusz) og holder oversikt over fristene.

Vi kan ta løpende selskapsrettslig bistand eller én konkret sak. Arbeidsomfang og honorarform avtaler vi før oppdraget starter.

Valg av selskapsform og stiftelse

Den polske loven om handelsselskaper (Kodeks spółek handlowych, k.s.h.) har sju typer handelsselskaper. I praksis velges oftest en av disse:

• aksjeselskap (spółka z ograniczoną odpowiedzialnością, sp. z o.o.) – aksjekapital på minst 5000 zł, pålydende verdi per andel minst 50 zł (art. 154 k.s.h.); deltakerne hefter ikke for selskapets forpliktelser (art. 151 § 4),
• forenklet aksjeselskap (prosta spółka akcyjna, P.S.A.) – aksjekapital på minst 1 zł (art. 300³ § 1), aksjer uten pålydende verdi, og innskuddet kan også være arbeid eller tjenester (art. 300² § 2); innskuddene må ytes innen tre år fra registreringen (art. 300⁹ § 1); i stedet for styre og tilsynsråd kan det velges et direktørråd (rada dyrektorów) (art. 300⁵²),
• allmennaksjeselskap (spółka akcyjna, S.A.) – aksjekapital på minst 100 000 zł (art. 308 § 1),
• ansvarlig selskap (spółka jawna) – deltakeren hefter for selskapets forpliktelser med hele sin formue, solidarisk med de øvrige deltakerne og med selskapet (art. 22 § 2), men kreditor kan først ta tvangsfullbyrdelse i deltakerens formue når tvangsfullbyrdelse i selskapets formue har vist seg forgjeves (art. 31 § 1),
• kommandittselskap (spółka komandytowa) – komplementaren (komplementariusz) hefter ubegrenset, mens kommandittistens (komandytariusz) ansvar er begrenset (art. 102); ofte er komplementaren et sp. z o.o.

S24 eller notarius publicus. Selskapsavtalen for et sp. z o.o. inngås ved notarialakt (art. 157 § 2), men den kan også inngås ved bruk av en avtalemal i et elektronisk system og signeres med kvalifisert elektronisk signatur, betrodd signatur (podpis zaufany) eller personlig signatur (podpis osobisty) (art. 157¹). Samme mulighet finnes for ansvarlig selskap (art. 23¹), kommandittselskap (art. 106¹) og P.S.A. (art. 300⁷). S24-ordningen er rask og billig, men har begrensninger: i et sp. z o.o. kan kapitalen bare dekkes med kontantinnskudd, som må ytes senest sju dager etter registreringen (art. 158 § 1¹), og malens bestemmelser kan bare endres i den grad skjemaet åpner for det. Trenger deltakerne tingsinnskudd (aport), andeler med særrettigheter, begrensninger i adgangen til å overdra andeler eller regler for uttreden – er notarialakt et bedre valg.

Tiden før registrering. Et sp. z o.o. oppstår ved registreringen (art. 163 punkt 5), og for forpliktelsene til selskapet under stiftelse (spółka w organizacji) hefter selskapet og de som handlet på dets vegne, solidarisk (art. 13 § 1).

Selskapsavtale og aksjonæravtale

Loven krever få elementer i selskapsavtalen for et sp. z o.o. (art. 157 § 1). Det som virkelig avgjør forholdet mellom deltakerne, må skrives inn – vi gjennomgår blant annet:

• regler for valg og avsetting av styremedlemmer og deres funksjonstid (art. 201 § 4, art. 202),
• saker som krever samtykke fra generalforsamlingen (zgromadzenie wspólników) eller tilsynsrådet (rada nadzorcza), herunder terskelen i art. 230 k.s.h. (forpliktelser med en verdi som overstiger det dobbelte av aksjekapitalen),
• begrensninger i adgangen til å overdra andeler – selskapets samtykke, forkjøpsrett (art. 182),
• regler for arvingers inntreden eller utløsning av dem (art. 183),
• innløsning (umorzenie) av andeler, også tvangsinnløsning – bare mulig når selskapsavtalen fastsetter det og angir vilkårene og fremgangsmåten (art. 199 § 1),
• fordeling av overskudd som ikke står i forhold til andelene (art. 191 § 2),
• tilsynsråd – obligatorisk først når kapitalen overstiger 500 000 zł og det er flere enn tjuefem deltakere (art. 213 § 2).

Aksjonæravtalen (investeringsavtale, avtale mellom deltakerne – umowa wspólników) er et eget dokument som binder deltakerne seg imellom. Den regulerer det man ikke ønsker å offentliggjøre i KRS, eller det som ikke kan skrives inn i selskapsavtalen: finansieringsplan, konkurranseforbud, drag along- og tag along-klausuler, kjøps- og salgsopsjoner, mekanismer for å løse fastlåste situasjoner, konvensjonalbøter. Det er best å utarbeide begge dokumentene samtidig.

Styret – plikter og ansvar overfor selskapet

Et styremedlem skal i utførelsen av sine plikter utvise den aktsomhet som følger av virksomhetens profesjonelle karakter, og være lojal overfor selskapet (art. 209¹ § 1 k.s.h.). Styremedlemmet svarer overfor selskapet for skade voldt ved handling eller unnlatelse i strid med loven eller selskapsavtalen, med mindre det ikke foreligger skyld (art. 293 § 1; i allmennaksjeselskap art. 483 § 1, i P.S.A. art. 300¹²⁵).

Siden 13. oktober 2022 fastsetter loven uttrykkelig at et styremedlem ikke bryter aktsomhetsplikten dersom det – lojalt overfor selskapet – handler innenfor rammene av begrunnet forretningsmessig risiko, blant annet på grunnlag av opplysninger, analyser og uttalelser som under de gitte omstendighetene burde vært tatt i betraktning (art. 293 § 3, art. 483 § 3). I praksis betyr det at beskyttelsen ligger i en dokumentert beslutningsprosess: styrevedtak, analyser, uttalelser fra rådgivere. Selskapets erstatningskrav foreldes tre år etter den dagen selskapet fikk kjennskap til skaden og til den som er ansvarlig for å erstatte den, men senest ti år etter den skadevoldende hendelsen (art. 297).

To feller vi ofte ser: i en avtale mellom selskapet og et styremedlem og i en tvist med vedkommende representeres selskapet av tilsynsrådet eller av en fullmektig utpekt ved vedtak i generalforsamlingen (art. 210 § 1), og når eneste deltaker samtidig er eneste styremedlem, krever en disposisjon mellom vedkommende og selskapet notarialakt (art. 210 § 2).

Art. 299 k.s.h. – ansvar for selskapets gjeld

Viser tvangsfullbyrdelse mot et sp. z o.o. seg forgjeves, hefter styremedlemmene solidarisk for selskapets forpliktelser (art. 299 § 1 k.s.h.; tilsvarende i P.S.A. – art. 300¹³²). Et styremedlem kan fri seg fra dette ansvaret ved å godtgjøre at:

• det i rett tid ble begjært konkurs, eller at det på samme tidspunkt ble åpnet restruktureringsbehandling eller stadfestet en akkord,
• det ikke var styremedlemmets skyld at konkursbegjæring ikke ble inngitt,
• kreditor ikke har lidt tap til tross for at konkursbegjæring ikke ble inngitt (art. 299 § 2).

Hva som er «rett tid», følger av den polske konkursloven (Prawo upadłościowe): begjæringen må inngis senest tretti dager etter den dagen grunnlaget for konkurs oppsto (art. 21 nr. 1), det vil si insolvens (art. 10). Insolvens presumeres blant annet når forsinkelsen med å oppfylle pengeforpliktelser overstiger tre måneder (art. 11 nr. 1a). Unnlatelse av å begjære konkurs kan også medføre straffansvar (art. 586 k.s.h.).

Et lignende ansvar gjelder selskapets skatterestanser (art. 116 i den polske skatteforvaltningsloven (Ordynacja podatkowa)), og gjennom henvisningen i art. 31 i loven om trygdesystemet (ustawa o systemie ubezpieczeń społecznych) – også trygdeavgifter til ZUS. Vi representerer både kreditorer som saksøker styremedlemmer, og styremedlemmer – nåværende og tidligere – som forsvarer seg. Ved likviditetsproblemer er det lurt å snakke med en jurist før de tretti dagene har gått.

Vedtak og angrep på dem

Et vedtak i generalforsamlingen som strider mot selskapsavtalen eller god forretningsskikk og skader selskapets interesser, eller som har til formål å skade en deltaker, kan oppheves av retten (art. 249 § 1 k.s.h.). Et vedtak som strider mot loven, kan kjennes ugyldig (art. 252 § 1). Fristene er avgjørende:

• søksmål om oppheving av vedtak – én måned fra man fikk kjennskap til vedtaket, men senest seks måneder etter at det ble truffet (art. 251),
• søksmål om å få vedtaket kjent ugyldig – seks måneder fra man fikk kjennskap til det, men senest tre år etter at det ble truffet (art. 252 § 3),
• i allmennaksjeselskap henholdsvis én måned/seks måneder og seks måneder/to år, og i børsnoterte selskaper (spółka publiczna) er fristene kortere (art. 424, 425).

Ikke alle kan saksøke. En deltaker som er til stede på generalforsamlingen, må stemme mot vedtaket og kreve at innsigelsen protokolleres; en deltaker som ikke var til stede, kan bare angripe vedtaket ved mangelfull innkalling eller når vedtaket ble truffet utenfor dagsordenen (art. 250). Venter du en tvist, bør du rådføre deg med oss før generalforsamlingen. Et søksmål mot et vedtak stanser ikke registersaken (art. 249 § 2), så ved behov begjærer vi også midlertidig sikring.

Uttreden fra selskapet

Hvordan en deltaker kan tre ut, avhenger av selskapsformen og av hva avtalen fastsetter:

• salg av andeler – i et sp. z o.o. krever overdragelsesavtalen skriftlig form med notarialt bekreftede underskrifter (art. 180 § 1); gjør selskapsavtalen overdragelse avhengig av samtykke og styret nekter, kan registerdomstolen tillate overdragelsen av vektige grunner (art. 182 § 3),
• innløsning av andeler – frivillig eller tvungen, bare når selskapsavtalen åpner for det; ved tvangsinnløsning kan vederlaget ikke være lavere enn den andelen av nettoeiendelene i siste årsregnskap som faller på andelen (art. 199 § 2),
• utelukkelse av en deltaker ved dom – av vektige grunner, etter krav fra alle de øvrige deltakerne, når deres andeler utgjør mer enn halvparten av kapitalen; prisen for overtakelse av andelene fastsettes av retten etter den reelle verdien på den dagen stevningen ble forkynt (art. 266),
• oppløsning av selskapet ved dom – når det er blitt umulig å oppnå selskapets formål, eller det foreligger andre vektige grunner som følger av forholdene i selskapet (art. 271),
• i ansvarlig selskap – oppsigelse av en avtale inngått på ubestemt tid med seks måneders varsel før utgangen av regnskapsåret, skriftlig (art. 61), eller krav om oppløsning av selskapet eller utelukkelse av en deltaker av vektige grunner (art. 63); verdien av kapitalandelen fastsettes på grunnlag av en egen balanse som tar hensyn til salgsverdien av selskapets formue (art. 65).

Den billigste uttredenen er den som er planlagt i selskapsavtalen eller aksjonæravtalen før konflikten oppsto.

Selskapstvister

Tvister som springer ut av selskapsforholdet, er næringssaker, på samme måte som saker om ansvar for medlemmer av selskapsorganer etter art. 291–300 k.s.h. (art. 458² § 1 punkt 3 i den polske sivilprosessloven (Kodeks postępowania cywilnego, k.p.c.)). Saker om oppheving av vedtak eller om å få vedtak kjent ugyldige hører under regiondomstolen (Sąd Okręgowy) uansett verdi (art. 17 punkt 4² k.p.c.). Vi fører blant annet saker om:

• oppheving av vedtak eller om å få vedtak kjent ugyldige,
• erstatning for skade påført selskapet – saksøker ikke selskapet skadevolderen innen ett år etter at handlingen ble avdekket, kan enhver deltaker gjøre det (art. 295 § 1; i allmennaksjeselskap art. 486),
• innsyn i opplysninger – en deltaker i et sp. z o.o. kan gjennomgå bøker og dokumenter og kreve forklaringer fra styret, og etter et avslag inngi begjæring til registerdomstolen innen sju dager (art. 212),
• tilbakebetaling av utbetalinger foretatt i strid med loven eller selskapsavtalen (art. 198).

Parallelt med rettssaken forhandler vi ofte om utkjøp av andeler eller deling av virksomheten. Mer: rettstvister.

Omdanninger, fusjoner, fisjoner og konsern

Ethvert handelsselskap kan omdannes til et annet (art. 551 § 1 k.s.h.), og et sivilrettslig selskap (spółka cywilna) til et annet handelsselskap enn et ansvarlig selskap (art. 551 § 2). Omdanning krever blant annet en omdanningsplan og et vedtak tatt inn i en notarialprotokoll (art. 556, art. 562 § 2). Det omdannede selskapet trer inn i alle rettigheter og plikter til selskapet som omdannes, som hovedregel også tillatelser, konsesjoner og skattelettelser (art. 553).

Enkeltpersonforetak (jednoosobowa działalność gospodarcza) kan omdannes til et enpersons kapitalselskap (art. 551 § 5) på grunnlag av en omdanningsplan i form av notarialakt, med uttalelse fra revisor (biegły rewident) (art. 584⁵, 584⁶). Den næringsdrivende hefter i tre år fra omdanningen solidarisk med selskapet for tidligere forpliktelser knyttet til virksomheten (art. 584¹³).

Fusjon skjer ved overtakelse eller ved stiftelse av et nytt selskap (art. 492 § 1). Fisjon gjelder kapitalselskaper og kommandittaksjeselskaper (spółka komandytowo-akcyjna), også ved utskillelse av deler av formuen (art. 528, 529). Et selskap under konkurs kan ikke fusjoneres, fisjoneres eller omdannes (art. 491 § 3, 528 § 3, 551 § 4).

Konsern (grupa spółek – konsernrett). Siden 2022 kan et datterselskap ved vedtak med tre fjerdedels flertall av stemmene slutte seg til et konsern, noe som innføres i registeret (art. 21¹ § 2–3). Morselskapet kan da gi datterselskapet bindende instrukser – skriftlig eller elektronisk, med ugyldighet som følge av formfeil, med angivelse av konsernets interesse og hvordan en eventuell skade skal erstattes (art. 21²) – og gjennomgå dets bøker (art. 21⁶). Datterselskapet må nekte å følge en instruks som ville føre det til insolvens eller fare for insolvens (art. 21⁴ § 1), og medlemmene av dets organer svarer ikke for skade voldt ved å følge en bindende instruks (art. 21⁵ § 1).

KRS og rapporteringsplikter

Begjæring om registrering av en endring i KRS inngis innen 7 dager fra hendelsen, med mindre en særbestemmelse fastsetter noe annet (art. 22 i loven om Foretaksregisteret (ustawa o Krajowym Rejestrze Sądowym)), utelukkende via det elektroniske systemet (art. 19 nr. 2). Inngir selskapet ikke begjæringen eller dokumentene, pålegger registerdomstolen det å gjøre dette innen 7 dager under trussel om mulkt, som kan ilegges gjentatte ganger (art. 24). Manglende innsending av årsregnskap for to år på rad til tross for pålegg kan føre til at det av eget tiltak innledes sak om oppløsning av selskapet uten avvikling (art. 25a nr. 1 punkt 4).

Etter regnskapsloven (ustawa o rachunkowości) utarbeider styret årsregnskapet innen 3 måneder etter balansedagen (art. 52 nr. 1), det fastsettes senest 6 måneder etter balansedagen (art. 53 nr. 1; ordinær generalforsamling – art. 231 § 1 k.s.h.), og innen 15 dager etter fastsettelsen sendes det inn til KRS sammen med vedtaket (art. 69 nr. 1). Unnlatelse av å sende inn regnskapet til registeret er en straffbar handling som kan straffes med bot eller frihetsbegrensning (kara ograniczenia wolności) (art. 79 punkt 4). Etter hver endring av deltakere sender styret inn en ny deltakerliste (art. 188 § 3 k.s.h.).

En egen plikt er melding av reelle rettighetshavere til Sentralregisteret over reelle rettighetshavere (Centralny Rejestr Beneficjentów Rzeczywistych) – innen 14 dager fra selskapets registrering i KRS og fra hver endring, uten å regne med lørdager og fridager (art. 60 i loven om tiltak mot hvitvasking av penger og terrorfinansiering). Brudd kan straffes med en pengesanksjon på opptil 1 000 000 zł (art. 153 nr. 1).

Endringer fra 18. februar 2027. Endringen av k.s.h. av 23. januar 2026 (Dz.U. 2026 poz. 176) endrer blant annet reglene om aksjeeierregisteret i allmennaksjeselskaper og P.S.A. (f.eks. skal styret melde til registerdomstolen hvem som fører registeret); eksisterende allmennaksjeselskaper, kommandittaksjeselskaper og P.S.A. har to år på å tilpasse vedtekter og selskapsavtaler.

Straffansvar for ledere

Den vanligste siktelsen gjelder utroskap (niegospodarność) etter art. 296 i den polske straffeloven (Kodeks karny) – å påføre et betydelig formuestap (over 200 000 zł) ved misbruk av myndighet eller ved pliktforsømmelse fra en person som har ansvar for selskapets formuesforhold; grunnformen kan straffes med fengsel fra 3 måneder til 5 år. Den som før straffesaken innledes frivillig har erstattet skaden i sin helhet, straffes ikke (art. 296 § 5). Loven om handelsselskaper har også egne straffebestemmelser, f.eks. art. 586 og 587.

Rettskraftig domfellelse blant annet for straffbare handlinger etter art. 587–587² k.s.h. og etter kapittel XXXIII–XXXVII i straffeloven (herunder utroskap) utelukker en person fra å være styremedlem, medlem av tilsynsrådet og prokurist – som hovedregel i fem år fra dommen ble rettskraftig (art. 18 § 2–3 k.s.h.). Forsvar i slike saker tar vi oss av innenfor strafferett, og når skatt er involvert – skattestrafferett.

Selskaper fra Gdańsk og Pommern

Advokatfirmaet holder til i Gdańsk, al. Grunwaldzka 87/91 lok. 10. Registreringer av selskaper fra Trebyen (Trójmiasto) og omegn behandles av VII og VIII næringsavdeling for Foretaksregisteret ved distriktsdomstolen Gdańsk-Północ i Gdańsk (VII i VIII Wydział Gospodarczy Krajowego Rejestru Sądowego Sądu Rejonowego Gdańsk-Północ w Gdańsku), men begjæringene inngis uansett elektronisk. Tvister om vedtak og større selskapstvister behandles av regiondomstolen i Gdańsk (Sąd Okręgowy w Gdańsku). Vi bistår selskaper fra Trebyen og hele Pommern, og eksternt – også fra andre deler av Polen.

Ofte stilte spørsmål

Er det bedre å stifte et sp. z o.o. via S24 eller hos notarius publicus?

S24 er raskere og billigere, men tillater bare kontantinnskudd, som må ytes innen sju dager etter registreringen, og bare de bestemmelsene som finnes i malen. Når det er flere deltakere, noen skyter inn tingsinnskudd, eller det trengs regler for overdragelse av andeler og uttreden, anbefaler vi en avtale i form av notarialakt.

Hefter jeg som styremedlem for selskapets gjeld?

Ja, dersom tvangsfullbyrdelse mot et sp. z o.o. viser seg forgjeves (art. 299 k.s.h.). Du kan fri deg ved blant annet å godtgjøre at konkursbegjæring ble inngitt i rett tid, eller at det ikke var din skyld at den ikke ble inngitt. Lignende regler gjelder skatterestanser og trygdeavgifter til ZUS.

Hvor lang tid har jeg på å angripe et vedtak i generalforsamlingen?

I et sp. z o.o. må søksmål om oppheving av vedtaket reises innen én måned fra du fikk kjennskap til det, men senest seks måneder etter at det ble truffet. Søksmål om å få vedtaket kjent ugyldig – innen seks måneder fra du fikk kjennskap til det, men senest tre år etter at vedtaket ble truffet.

Beskytter det mot ansvar å fratre vervet?

Ikke for fortiden. For selskapets skatterestanser hefter også et tidligere styremedlem – for restanser med betalingsfrist i den perioden vedkommende hadde vervet (art. 116 § 2 og § 4 i skatteforvaltningsloven), og ved art. 299 k.s.h. undersøker domstolene også om forpliktelsen bestod mens saksøkte satt i styret. Fratreden fritar altså ikke for ansvar for perioden vervet ble utøvd. Dersom ingen plass i styret ville være besatt som følge av fratredenen, leveres fratredenen til deltakerne, og det innkalles samtidig til generalforsamling (art. 202 § 6 k.s.h.).

Hvordan trer jeg ut av et sp. z o.o. når de andre deltakerne ikke vil kjøpe andelene mine?

Mulighetene avhenger av selskapsavtalen: salg av andelene til en tredjeperson (eventuelt med selskapets samtykke, som kan erstattes av tillatelse fra registerdomstolen), innløsning av andelene, og som siste utvei søksmål om oppløsning av selskapet av vektige grunner. Loven gir ingen generell rett til å tre ut av et sp. z o.o. etter mønster av oppsigelse i et ansvarlig selskap – derfor bør reglene for uttreden skrives inn i selskapsavtalen.

Passer P.S.A. for en oppstartsbedrift?

Ofte ja: aksjekapitalen er minst 1 zł, innskuddet kan være arbeid eller tjenester, og reglene for utstedelse av aksjer er fleksible. Formen krever likevel et aksjeeierregister som føres av notarius publicus eller et autorisert foretak (art. 300³¹ k.s.h.), og en gjennomtenkt selskapsavtale. Vi hjelper gjerne med å utarbeide den – ta gjerne kontakt.