En sivil sak avgjøres i stor grad helt i starten – av hva som står i stevningen eller i tilsvaret, hvilke dokumenter som legges ved, og hvilke vitner som føres opp. Reglene begrenser i stadig større grad muligheten til å «fylle på» med anførsler og bevis på et senere stadium, og i næringssaker ses det som hovedregel bort fra bevis som fremlegges for sent. Derfor starter vi hver sak med en grundig vurdering: hva er faktum og bevisene, hvilke regler kommer til anvendelse, hvor lang tid og hvor mye kan tvisten koste – og vil et forlik være fornuftigere.
Vi fører næringstvister, sivile tvister og byggetvister – på saksøkers og saksøktes side, for distriktsdomstoler (Sąd Rejonowy), regiondomstoler (Sąd Okręgowy) og appelldomstoler (Sąd Apelacyjny) i hele Polen. Nedenfor beskriver vi hvordan saksbehandlingen foregår, og hva vi legger vekt på.
Slik foregår samarbeidet i en rettssak
- Gjennomgang av dokumenter og samtale. Vi ber om avtaler, korrespondanse, fakturaer, protokoller, bilder, og dersom saken allerede pågår – stevningen, betalingspålegget eller andre skriv fra retten sammen med konvolutten eller opplysning om forkynnelsesdatoen. Forkynnelsesdatoen er avgjørende, fordi fristene løper fra den.
- Vurdering av utsikter og strategi. Vi sier hvilke anførsler som kan bevises og hvilke ikke, hvilke risikoer som foreligger, hvor lang tid en sak av denne typen vanligvis tar, og hvilke kostnader som kan oppstå – også kostnadene ved å tape. Vi lover ikke et resultat, men legger frem realistiske scenarioer.
- Forsøk på å løse tvisten utenfor retten. Påkrav, forhandlinger, mekling – når det er hensiktsmessig. Stevningen skal for øvrig opplyse om partene har forsøkt mekling eller en annen utenrettslig løsning, og hvis ikke – hvorfor (art. 187 § 1 punkt 3 i den polske sivilprosessloven (Kodeks postępowania cywilnego, k.p.c.)).
- Stevning eller tilsvar. Vi utarbeider prosesskrivet med fullstendige bevis, begjæringer om midlertidig sikring, vitneavhør eller sakkyndigerklæring.
- Gjennomføring av saken. Deltakelse i rettsmøter og hovedforhandlinger, prosesskriv, vitneavhør, innsigelser mot sakkyndigerklæringer, forlikssamtaler. Vi holder deg løpende orientert om saken.
- Dom og videre skritt. Begjæring om domsgrunner, anke eller tilsvar til anke, deretter – tvangsfullbyrdelse (se inkasso) eller forsvar mot den.
Hvilken domstol er kompetent
Distriktsdomstol eller regiondomstol. Distriktsdomstolene behandler alle saker unntatt dem som er forbeholdt regiondomstolene (art. 16 k.p.c.). Til regiondomstolen hører blant annet saker om formuerettigheter der tvistegjenstandens verdi overstiger 100 000 zł, og saker om ikke-formuerettigheter (art. 17 punkt 1 og 4 k.p.c.). I saker om pengekrav er tvistegjenstandens verdi det beløpet som kreves (art. 19 § 1 k.p.c.). Dette avgjør også hvilken domstol en anke går til: en dom fra distriktsdomstolen ankes til regiondomstolen, en dom fra regiondomstolen til appelldomstolen (art. 367 § 2 k.p.c.).
Stedlig kompetanse. Som hovedregel reises søksmål ved domstolen i den domkretsen der saksøkte har bopel eller sete (art. 27 og 30 k.p.c.). Avtaletvister kan også reises ved domstolen på avtalens oppfyllelsessted (art. 34 k.p.c.), og krav om erstatning for skade voldt ved en skadegjørende handling – ved domstolen der den skadevoldende hendelsen fant sted (art. 35 k.p.c.). Partene kan skriftlig avtale at tvister skal avgjøres av en domstol valgt i avtalen (art. 46 § 1 k.p.c.) – for selskaper i Trebystområdet er dette ofte en måte å sikre at en eventuell rettssak går i Gdańsk.
Næringsdomstol. Næringssaker behandles av næringsavdelingene ved distrikts- og regiondomstolene etter reglene om prosess i næringssaker (art. 458¹ flg. k.p.c.).
Næringstvister
Næringssaker er blant annet saker om sivilrettslige forhold mellom næringsdrivende innenfor deres virksomhet (også når en av partene har opphørt med virksomheten), saker om selskapsforhold, om bygge- og anleggskontrakter og avtaler som er nært knyttet til dem, om leasingavtaler og mot personer som hefter for en næringsdrivendes gjeld – for eksempel kausjonister eller styremedlemmer (art. 458² § 1 k.p.c.). Typiske tvister vi fører:
- om betaling av vederlag, kjøpesum eller erstatning for mislighold eller mangelfull oppfyllelse av en avtale (art. 471 i den polske sivilloven (Kodeks cywilny, k.c.)),
- om konvensjonalbot og lempning av den (art. 484 k.c.),
- om ytelsens kvalitet, omfang og overtakelse, garanti og mangelsansvar (rękojmia) mellom næringsdrivende,
- om renter i handelstransaksjoner og kompensasjon for inndrivelseskostnader,
- tvister mellom selskapsdeltakere og med selskapet, herunder om styremedlemmers ansvar,
- tvister om leie av næringslokaler, distribusjon, franchise, agentur og leasing.
De strenge reglene i næringsprosessen. Denne prosessen er klart mer formalisert enn en ordinær sivil sak:
- saksøkeren må fremsette alle anførsler og bevis i stevningen, og saksøkte i tilsvaret; for sent fremsatte anførsler og bevis ses bort fra, med mindre parten sannsynliggjør at de ikke kunne fremsettes tidligere, eller at behovet oppstod senere (art. 458⁵ k.p.c.),
- en partshandling som etter loven medfører erverv, tap eller endring av en rettighet – for eksempel oppsigelse, heving eller erkjennelse – kan bare bevises med et dokument, med mindre parten godtgjør at dokumentet ikke kan fremlegges av grunner parten ikke rår over (art. 458¹¹ k.p.c.),
- vitnebevis tillates først når det etter at andre bevis er uttømt, fortsatt gjenstår uavklarte faktiske forhold av betydning for saken (art. 458¹⁰ k.p.c.),
- under saken kan det ikke fremsettes nye krav i stedet for eller ved siden av de opprinnelige, og motsøksmål er ikke tillatt (art. 458⁸ § 1 og 3 k.p.c.),
- partene kan inngå en bevisavtale som utelukker bestemte bevis – skriftlig som gyldighetsbetingelse eller muntlig for retten (art. 458⁹ k.p.c.).
En part som ikke er næringsdrivende, eller som er en næringsdrivende fysisk person, kan begjære at saken behandles uten anvendelse av reglene om næringsprosess – innen én uke fra forkynnelsen av rettsveiledningen (art. 458⁶ k.p.c.). For enkeltpersonforetak er dette tidvis en vesentlig lettelse som det er lett å overse.
I praksis betyr dette at det i en næringstvist ikke er rom for «det fyller vi ut senere». Vi utarbeider stevningen eller tilsvaret slik at hele materialet er med – selv om enkelte bevis foreløpig kan synes unødvendige.
Sivile tvister
Vi representerer privatpersoner og selskaper i saker:
- om betaling – etter kjøps-, oppdrags-, verks-, låne- og leieavtaler,
- om erstatning og oppreisning – for person- og tingsskade, også fra forsikringsselskaper,
- om tilbakebetaling av uberettiget ytelse og ugrunnet berikelse,
- om utlevering av ting, besittelsesforstyrrelse, eiendomsrett og sameie, servitutter (se fast eiendom),
- om vern av personlighetsrettigheter (dobra osobiste),
- etter forbrukeravtaler – både på forbrukerens og den næringsdrivendes side (se reklamasjoner og forbrukertvister).
I en ordinær sivil sak kan en part som hovedregel fremsette anførsler og bevis helt frem til hovedforhandlingen avsluttes, men rettens leder kan pålegge parten å angi alle anførsler og bevis i et prosesskriv, med den følge at det ellers ses bort fra dem (art. 205³ § 2 k.p.c.), og etter at det er utarbeidet en plan for hovedforhandlingen i det saksforberedende rettsmøtet, ses det som hovedregel bort fra nye bevis (art. 205¹² § 1 k.p.c.). Friheten er altså mindre enn man skulle tro. Saker om ytelser opp til 20 000 zł behandles i forenklet prosess (postępowanie uproszczone) (art. 505¹ k.p.c.), som har egne begrensninger.
Byggetvister
Saker om bygge- og anleggskontrakter og avtaler som er nært knyttet til byggeprosessen og tjener til å gjennomføre arbeidene, er næringssaker (art. 458² § 1 punkt 5 k.p.c.). Når en av partene er forbruker – for eksempel en person som bygger et hus – gjelder ikke de strenge reglene for næringsprosess, men saken behandles fortsatt av næringsdomstolen (art. 458¹ § 1 k.p.c.). I byggesaker henviser retten partene til mekling før det saksforberedende rettsmøtet eller den første hovedforhandlingen (art. 458³ᵃ k.p.c.).
En bygge- og anleggskontrakt bør være skriftlig (art. 648 § 1 k.c.). Entreprenøren forplikter seg til å overlevere et byggverk utført i samsvar med prosjektet og tekniske faglige regler, og byggherren blant annet til å overlate byggeplassen, overta byggverket og betale vederlaget (art. 647 k.c.). Vi arbeider blant annet med:
- oppgjør av vederlag – fastpris og regningsarbeid, tilleggs- og erstatningsarbeider, delovertakelser (byggherren er forpliktet til å overta delarbeider, med mindre avtalen bestemmer noe annet – art. 654 k.c.),
- betalingsgaranti – entreprenøren kan når som helst kreve betalingsgaranti fra byggherren (bankgaranti, forsikringsgaranti, remburs eller bankkausjon); denne retten kan ikke avtales bort, og stiller ikke byggherren garanti innen den fastsatte fristen, som ikke kan være kortere enn 45 dager, kan entreprenøren heve avtalen på grunn av forhold på byggherrens side (art. 649¹–649⁴ k.c.),
- mangler og forsinkelser – på følgene av forsinkelse, mangelfull utførelse, mangelsansvar og heving av avtalen før byggverket er fullført, gjelder reglene om verksavtaler (umowa o dzieło) tilsvarende (art. 656 § 1 k.c.),
- konvensjonalbøter – beregning av dem, motregning mot vederlaget og lempning,
- tvister med underentreprenører og byggherrens solidariske ansvar for vederlaget til en meldt underentreprenør (art. 647¹ k.c.),
- garantier for kontraktsmessig oppfyllelse og tilbakeholdt sikkerhet,
- tvister med utbyggere – se også fast eiendom.
I byggesaker er dokumentene fra byggeplassen avgjørende: byggedagbok, overtakelsesprotokoller, møtereferater, korrespondanse med byggetilsynsinspektøren, kostnadsoverslag og bilder. Det er nesten alltid behov for en sakkyndig – derfor formulerer vi bevistemaene presist allerede i stevningen. Når byggeprosjektet fortsatt pågår, er en avtale eller mekling ofte fornuftigere enn en rettssak som varer i årevis.
Midlertidig sikring av kravet
Retten kan beslutte midlertidig sikring (zabezpieczenie) før søksmål reises og under saken (art. 730 k.p.c.). Kravet og den rettslige interessen må sannsynliggjøres – det vil si at det må vises at fullbyrdelse av dommen uten sikring vil bli umulig eller vesentlig vanskeliggjort (art. 730¹ k.p.c.). Begjæringen skal behandles straks, senest innen én uke (art. 737 k.p.c.). Sikringen kan for eksempel bestå i arrest i bankkonto, tvangspant eller forbud mot avhendelse (art. 747 k.p.c.), og i saker som ikke gjelder penger – i en midlertidig regulering av partenes rettigheter og plikter mens saken pågår. Sikring kan være avgjørende når motparten kan kvitte seg med eiendelene sine under saken.
Frister som ikke må oversittes
- tilsvar – innen fristen retten fastsetter, som ikke kan være kortere enn to uker (art. 205¹ § 1 k.p.c.); et tilsvar som inngis etter fristen, returneres, og manglende tilsvar kan føre til uteblivelsesdom (wyrok zaoczny) avsagt i et lukket rettsmøte (art. 339 k.p.c.),
- begjæring om gjenåpning av uteblivelsesdom (sprzeciw od wyroku zaocznego) – to uker fra forkynnelsen av dommen (art. 344 § 1 k.p.c.),
- motsigelse (sprzeciw) mot betalingspålegg i den forenklede betalingspåleggsprosessen – som hovedregel to uker fra forkynnelsen, innsigelser (zarzuty) mot betalingspålegg i den dokumentbaserte prosessen – én måned når forkynnelsen skjer innenfor Den europeiske union (art. 480² § 2 k.p.c.),
- begjæring om domsgrunner – én uke fra dommen ble avsagt, og når dommen forkynnes av retten av eget tiltak – fra forkynnelsen (art. 328 k.p.c.); ankefristen løper fra forkynnelsen av dommen med domsgrunner, og derfor bør denne begjæringen ikke unnlates,
- anke (apelacja) – to uker fra forkynnelsen av dommen med domsgrunner; er fristen for å utarbeide domsgrunnene forlenget – tre uker (art. 369 k.p.c.),
- kjæremål (zażalenie) – én uke fra forkynnelsen av kjennelsen med begrunnelse (art. 394 § 2 k.p.c.),
- kassasjonsanke (skarga kasacyjna) – to måneder fra forkynnelsen av andreinstansens avgjørelse med domsgrunner (art. 398⁵ § 1 k.p.c.); i saker om formuerettigheter er den ikke tillatt når verdien av ankegjenstanden er lavere enn 50 000 zł (art. 398² § 1 k.p.c.).
Fristene regnes fra forkynnelsen, også stedfortredende forkynnelse – etter to hentemeldinger anses et skriv som regel forkynt, selv om ingen har hentet det (art. 139 § 1 k.p.c.). Innlevering av et skriv på et polsk postkontor hos operatøren som yter posttjenester med leveringsplikt, er likestilt med innlevering til retten (art. 165 § 2 k.p.c.). Har du mottatt et skriv fra retten, kontakt oss med en gang – ikke på fristens siste dag.
Saksomkostninger
Kostnadene består først og fremst av rettsgebyr, utlegg (f.eks. honorar til sakkyndig) og utgifter til prosessfullmektig. I saker om formuerettigheter opp til 20 000 zł er gebyret for stevningen fast og avhenger av verdiintervallet, og over 20 000 zł utgjør det som hovedregel 5 % av tvistegjenstandens verdi (art. 13 i loven om rettsgebyrer i sivile saker); samme gebyr kreves som hovedregel for en anke (art. 18 nr. 2). Den tapende parten skal erstatte motpartens nødvendige saksomkostninger (art. 98 k.p.c.) – dette må tas med i risikovurderingen. En fysisk person som ikke er i stand til å bære kostnadene uten å svekke det nødvendige livsoppholdet for seg selv og familien, kan søke om fritak for rettsgebyrer (art. 102 i loven om rettsgebyrer).
Forlik og mekling
Mekling er frivillig og kan gjennomføres før saken innledes eller – med partenes samtykke – mens den pågår (art. 183¹ k.p.c.). Et forlik inngått for en mekler og stadfestet av retten har samme rettsvirkning som et rettsforlik (art. 183¹⁵ § 1 k.p.c.), og et krav som er fastslått ved forliket, foreldes etter seks år (art. 125 § 1 k.c.). Før søksmål reises, kan det også inngis begjæring om forliksforsøk (zawezwanie do próby ugodowej) (art. 185 k.p.c.). Forlik er ikke alltid mulig, men gjør det ofte mulig å avslutte tvisten raskere og billigere, med en løsning som er bedre tilpasset partenes interesser enn en dom. Vi forbereder oss like grundig til forlikssamtaler som til en hovedforhandling.
Typiske feil parter gjør i en rettssak
- tilsvar inngitt etter fristen eller ikke i det hele tatt – med uteblivelsesdom som følge,
- oversittelse av ukesfristen for å begjære domsgrunner, noe som kompliserer en anke,
- bevis som først påberopes under hovedforhandlingen i en næringssak,
- en sak som bare bygger på vitneforklaringer, når det kreves et dokument,
- et søksmål om et beløp uten en beregning som viser hvordan det er fremkommet,
- en innsigelse om motregning eller foreldelse som burde vært fremsatt, men som er oversett,
- innlevering av prosesskriv på fristens siste dag, uten margin for uforutsette situasjoner.
Hva du kan gjøre selv, og når du trenger en advokat
I sivile saker er det som hovedregel ikke obligatorisk å være representert av advokat – retten veileder partene om dette (art. 205² § 1 punkt 2 k.p.c.). Unntak gjelder blant annet saker for Høyesterett (Sąd Najwyższy), herunder kassasjonsanke. Selv kan du samle og ordne dokumentene, lage en kronologi over hendelsene, finne frem til vitner og kontrollere forkynnelsesdatoer. I enkle saker om små beløp fører mange saken selv.
Bistand fra en advokat er særlig tilrådelig i næringssaker og byggesaker, i saker om store beløp, med sakkyndige, når motparten har prosessfullmektig, og i ankeomgangen. Vil du først få saken vurdert i én samtale, se juridisk rådgivning.
Rettssaker fra Gdańsk og Pommern
Advokatfirmaet holder til i Gdańsk, al. Grunwaldzka 87/91 lok. 10. Vi fører saker for domstolene i Gdańsk, herunder for regiondomstolen i Gdańsk (Sąd Okręgowy w Gdańsku) og appelldomstolen i Gdańsk (Sąd Apelacyjny w Gdańsku), og for distriktsdomstolene i Gdynia, Sopot, Wejherowo, Kartuzy, Kościerzyna, Tczew, Starogard Gdański og Malbork. Vi representerer klienter fra Trebystområdet, Pruszcz Gdański, Rumia, Reda, Żukowo og andre steder i regionen. Vi fører også saker for domstoler i hele Polen – mange rettsmøter holdes nå digitalt, og prosesskriv inngir vi elektronisk.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lang tid tar en rettssak?
Det avhenger av domstolen, sakstypen, antallet vitner og om det trengs en sakkyndig. Saker med betalingspålegg der saksøkte ikke forsvarer seg, kan avsluttes i løpet av noen måneder; byggetvister med sakkyndigerklæring tar ofte betydelig lengre tid. I næringssaker krever reglene at retten skal søke å avgjøre saken innen seks måneder etter at tilsvaret ble inngitt (art. 458⁸ § 4 k.p.c.), selv om dette i praksis ikke alltid er mulig.
Jeg har mottatt en stevning. Hva gjør jeg?
Kontroller forkynnelsesdatoen og fristen for tilsvar – den er ikke kortere enn to uker. Ikke ignorer skrivet: manglende tilsvar kan føre til uteblivelsesdom. I en næringssak må alle anførsler og bevis fremlegges i tilsvaret. Det beste er å kontakte oss straks du har mottatt skrivet.
Er en sak mellom et selskap og et enkeltpersonforetak en næringssak?
Som hovedregel ja, dersom den gjelder begge parters næringsvirksomhet. En næringsdrivende fysisk person kan likevel begjære at saken behandles uten anvendelse av reglene om næringsprosess – innen én uke fra forkynnelsen av rettsveiledningen.
Hvem betaler for rettssaken?
Hver part bærer sine egne kostnader mens saken pågår, og etter at den er avsluttet, skal den tapende parten som hovedregel erstatte vinnerens nødvendige kostnader, herunder rettsgebyr og utgifter til prosessfullmektig. Ved delvis medhold fordeles kostnadene forholdsmessig.
Hvor begynner jeg hvis jeg vil anke?
Vanligvis med en begjæring om forkynnelse av dommen med domsgrunner – innen én uke fra dommen ble avsagt, eller fra forkynnelsen når dommen forkynnes av retten av eget tiltak. Ankefristen (to uker) løper først fra forkynnelsen av dommen med domsgrunner.
Lønner det seg å gå til mekling?
Ofte ja – særlig i byggetvister og mellom faste forretningspartnere. Mekling er frivillig, og et forlik stadfestet av retten har samme virkning som et rettsforlik. Vi hjelper deg med å forberede meklingen og vurdere om de foreslåtte vilkårene er gunstige for deg.
Fører dere saker utenfor Gdańsk?
Ja. Vi representerer klienter for domstoler i hele Polen, og mange rettsmøter holdes digitalt. Ta gjerne kontakt.