Kontroll fra arbeidstilsynet (PIP) og B2B-avtaler i Polen – vedtak om arbeidsforhold, klage, avtalegjennomgang

I mange år var en B2B-kontrakt eller en oppdragsavtale (umowa zlecenia) med en person som i praksis arbeidet som en fast ansatt, en utsatt risiko for virksomheten. Arbeidstilsynet kunne riktignok sette spørsmålstegn ved avtalen, men for å få fastslått at det forelå et arbeidsforhold, måtte det reises søksmål for retten. Fra 8. juli 2026 er det annerledes: den regionale arbeidstilsynssjefen (okręgowy inspektor pracy) kan selv, ved et forvaltningsvedtak, fastslå at partene er bundet av et arbeidsforhold. Vedtaket får virkninger innen arbeidsrett, skatt og trygdeavgifter, og en tvist om det føres nå for arbeidsretten (sąd pracy) – etter klage fra virksomheten eller oppdragstakeren.

Vi bistår næringsdrivende i tre faser: før kontrollen (gjennomgang av avtalene og den faktiske samarbeidsmodellen), under kontrollen (standpunkt overfor arbeidstilsynet, svar på pålegg) og etter vedtaket (klage til arbeidsretten, opprydding i de øvrige avtalene). Vi gir også råd til personer som arbeider på B2B-basis. Arbeidsomfanget og honorarordningen avtaler vi før oppdraget starter; mange saker fører vi digitalt.

Hva endret seg 8. juli 2026

Grunnlaget er loven av 11. mars 2026 om endring av loven om Statens arbeidstilsyn (Państwowa Inspekcja Pracy, PIP) og enkelte andre lover (Dz.U. 2026 poz. 473), kunngjort 7. april 2026. De viktigste endringene er:

• vedtak om at det foreligger et arbeidsforhold – den regionale arbeidstilsynssjefen kan treffe et slikt vedtak når det er inngått en sivilrettslig avtale, eller når noen faktisk utfører arbeid mot vederlag under forhold der det etter art. 22 § 1 i arbeidsloven skulle ha vært inngått en arbeidsavtale (ny art. 11 nr. 1 punkt 7a i PIP-loven),
• pålegg som vilkår for vedtak – vedtaket kan først treffes når virksomheten ikke har etterkommet et tidligere pålegg fra arbeidstilsynet (art. 11 nr. 2),
• utvidet kontrollområde – tilsynet omfatter også næringsdrivende som ikke er arbeidsgivere, men som det utføres arbeid for, eller er utført arbeid for i løpet av året før kontrollen startet, herunder av personer med enkeltpersonforetak (art. 13 punkt 1),
• bindende forhåndsuttalelser (interpretacje indywidualne) fra Hovedarbeidstilsynssjefen (Główny Inspektor Pracy, GIP) om klassifiseringen av en konkret avtale (art. 14b),
• høyere bøter for overtredelser av arbeidstakeres rettigheter, herunder for å inngå en sivilrettslig avtale i stedet for en arbeidsavtale (art. 281 i arbeidsloven),
• utveksling av opplysninger mellom PIP, trygdeetaten ZUS (Zakład Ubezpieczeń Społecznych) og den nasjonale skatteforvaltningen (Krajowa Administracja Skarbowa) med sikte på risikoanalyse.

To overgangsspørsmål har stor praktisk betydning. De nye reglene gjelder for sivilrettslige avtaler inngått før 8. juli 2026, dersom de fortsatt løp på denne datoen (art. 14 i endringsloven). Kontroller som ble innledet, men ikke avsluttet før denne datoen, føres derimot etter de tidligere reglene (art. 13) – derfor kontrollerer vi alltid når kontrollen ble innledet.

Presidenten varslet ved signeringen av loven at den ville bli brakt inn for forfatningsdomstolen (Trybunał Konstytucyjny) til etterfølgende kontroll; ifølge presseoppslag ble begjæringen sendt til domstolen i juli 2026. En slik begjæring stanser ikke anvendelsen av loven – inntil en eventuell dom gjelder reglene, og tilsynet benytter seg av dem.

Når B2B eller en oppdragsavtale i realiteten er en arbeidsavtale

Kriteriet er ikke endret – det er organet som anvender det, som er endret. Etter art. 22 § 1 i den polske arbeidsloven (Kodeks pracy, k.p.) forplikter arbeidstakeren seg ved etableringen av et arbeidsforhold til å utføre arbeid av en bestemt art for arbeidsgiveren og under dennes ledelse, på et sted og til en tid fastsatt av arbeidsgiveren, og arbeidsgiveren forplikter seg til å sysselsette arbeidstakeren mot lønn. Sysselsetting på slike vilkår er et arbeidsforhold uansett hva avtalen kalles (art. 22 § 1¹ k.p.), og det er ikke tillatt å erstatte en arbeidsavtale med en sivilrettslig avtale når disse vilkårene består (art. 22 § 1² k.p.). I rettspraksis og juridisk teori legges det dessuten til grunn at arbeid i et arbeidsforhold utføres personlig.

Det avgjørende er altså ikke dokumentet, men den daglige praksisen. Typiske varselsignaler:

• en ansatt «gikk over til B2B», men ble værende i det samme teamet, med den samme lederen,
• oppdragstakeren har faste arbeidstider, står på vaktlisten og avtaler fravær som om det var ferie,
• vederlaget er et fast månedlig beløp, uavhengig av resultatet og antall utførte tjenester,
• oppdragstakeren kan ikke overlate oppgaven til noen andre og har ingen andre kunder,
• verktøy, utstyr og den økonomiske risikoen ligger i sin helhet hos oppdragsgiveren,

Ingen enkeltfaktor er avgjørende – det er helhetsbildet som teller. I saken tas det også hensyn til partenes vilje, så lenge den ikke strider mot loven, særlig mot arbeidsrettslige regler, mot alminnelige rimelighetsnormer (zasady współżycia społecznego), og ikke tar sikte på å omgå loven (art. 33a nr. 4 i PIP-loven).

Gjennomgang av avtaler før kontrollen og bindende forhåndsuttalelse

Det beste tidspunktet for en analyse er før kontrollen. Vår gjennomgang omfatter:

• oversikt over avtalene – alle løpende sivilrettslige avtaler med fysiske personer (B2B, oppdragsavtaler, avtaler om tjenesteyting, verksavtaler (umowy o dzieło)), med inngåelsesdato og beskrivelse av oppgavene som faktisk utføres,
• avtalenes innhold – gjenstanden beskrevet som en tjeneste eller et resultat, ikke som en «stilling», rett til å bruke stedfortreder eller underleverandører, måten leveransen godkjennes og faktureres på, fravær av arbeidsrettslige begreper (ferie, overordnet, arbeidstid),
• praksis – vaktlister, tidsregistreringssystemer, chatteprogrammer, e-postkorrespondanse, måten fravær godkjennes på; arbeidstilsynet kan kreve alle dokumenter knyttet til utførelsen av arbeidet, også fra personer som arbeider på et annet grunnlag enn et arbeidsforhold (art. 23 nr. 1 punkt 5 i PIP-loven),
• konklusjoner – inndeling av medarbeiderne i grupper: B2B-modellen har et reelt grunnlag, modellen krever endringer i avtale og praksis, en arbeidsavtale er det riktige.

Et nytt verktøy er den bindende forhåndsuttalelsen fra Hovedarbeidstilsynssjefen (art. 14b i PIP-loven). Etter søknad fra en virksomhet som er underlagt kontroll, vurderer GIP om det beskrevne rettsforholdet er et arbeidsforhold i henhold til art. 22 § 1 k.p. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av det faktiske forholdet eller en fremtidig hendelse, søkerens eget standpunkt og bevis, og gebyret er 40 zł for hvert særskilte faktiske forhold. Uttalelsen gis i form av et vedtak, senest 30 dager etter at en fullstendig søknad er mottatt. Den binder PIPs organer, og en søker som har rettet seg etter den, kan ikke ilegges sanksjoner i den forbindelse. Vernet rekker likevel bare så langt som beskrivelsen i søknaden – viser det seg under kontrollen at virkeligheten ser annerledes ut, vurderer arbeidstilsynet den selvstendig (art. 14b nr. 5). Det gis ikke uttalelser i saker som allerede er gjenstand for behandling hos PIP eller ZUS. Vi hjelper til med å utarbeide en grundig beskrivelse av det faktiske forholdet – det er den som avgjør hvor mye uttalelsen er verdt.

Slik foregår en kontroll fra PIP

Arbeidstilsynets inspektører har rett til å kontrollere etterlevelsen av arbeidsretten uten forhåndsvarsel (art. 24 nr. 1 i PIP-loven). Kontrollen hos en næringsdrivende gjennomføres etter at legitimasjon og fullmakt er fremvist, og dersom omstendighetene tilsier at kontrollen må settes i gang umiddelbart – etter fremvisning av legitimasjon, med forkynnelse av fullmakten senest innen 7 dager (art. 24 nr. 3 og 5).

Lovendringen gjør det mulig å gjennomføre kontrollen helt eller delvis digitalt (art. 26 nr. 5), å kreve direkteoverføring for kontroll av dokumenter og avhør (art. 23 nr. 1 punkt 2a) og å innkalle vitner fra andre regioner via den kompetente regionale arbeidstilsynssjefen (art. 23a).

Kontrollens funn dokumenteres i en protokoll. Før den undertegnes, har virksomheten rett til å fremsette begrunnede innsigelser – skriftlig, innen 7 dager fra protokollen ble forelagt (art. 31 nr. 4–5). Under kontrollen anbefaler vi at virksomheten utpeker én kontaktperson overfor inspektøren og fører en liste over overleverte dokumenter.

Inspektørens pålegg – siste mulighet til å gi sitt standpunkt

Før vedtaket treffes, kan inspektøren – etter å ha gitt partene anledning til å uttale seg – gi pålegg om å rette overtredelser knyttet til gjennomføringen av den sivilrettslige avtalen eller til at det ikke er inngått arbeidsavtale, når forholdet mellom partene domineres av kjennetegnene ved et arbeidsforhold etter art. 22 § 1 k.p. (art. 11 nr. 2 i PIP-loven). Pålegget gis skriftlig, og fristen for å etterkomme det fastsettes slik at etterlevelsen kan vurderes mens kontrollen fortsatt pågår (art. 34 nr. 1c).

Dette er en avgjørende fase: muligheten til å uttale seg er en sjanse til å legge frem dokumenter før funnene «stivner» i saksdokumentene. Etter å ha mottatt pålegget har virksomheten i praksis tre veier:

• etterkomme pålegget, det vil si inngå en arbeidsavtale eller endre samarbeidsmodellen slik at den svarer til en sivilrettslig avtale – og det i realiteten, ikke bare på papiret,
• ikke etterkomme pålegget, men legge frem en saklig begrunnelse, og regne med at det innledes sak om vedtak,
• etterkomme pålegget for enkelte avtaler og forsvare den nåværende modellen for andre.

Valget avhenger av hvor sterke bevisene er, og av de økonomiske konsekvensene.

Vedtaket fra den regionale arbeidstilsynssjefen

Saken om vedtak innledes av den regionale arbeidstilsynssjefen på grunnlag av funnene fra kontrollen, ved varsel til partene. Parter er alle som vedtaket kan berøre – altså også oppdragstakeren (art. 33a nr. 1–2). Den regionale arbeidstilsynssjefen kan i stedet for å treffe vedtak reise søksmål om fastsettelse av at det foreligger et arbeidsforhold eller av dets innhold, særlig når arbeidsforholdet må fastslås for en tidligere periode enn den vedtaket kan omfatte (art. 33a nr. 3 og 6). Innledningen av saken avbryter foreldelsen av arbeidstakerkrav (art. 33a nr. 8).

Vedtakets slutning angir partene, typen arbeidsavtale, inngåelsesdatoen, arbeidets art, arbeidsstedet, stillingsandelen og lønnen (art. 34 nr. 2b). Gir bevismaterialet ikke grunnlag for å fastslå dette, angir vedtaket en avtale på ubestemt tid, arbeidsgiverens sete, full stilling og minstelønn (art. 34 nr. 2e). Inspektøren legger til grunn de faktiske forholdene på kontrolltidspunktet – fra den dagen kontrollen startet (art. 34 nr. 2d).

Datoen for inngåelse av arbeidsavtalen er som hovedregel datoen da vedtaket ble truffet (art. 34 nr. 2f). Dersom oppdragsgiveren etter at kontrollen har startet, hever eller sier opp avtalen, avtalen opphører, eller det faktiske arbeidet opphører på oppdragsgiverens initiativ, er imidlertid datoen for inngåelse av arbeidsavtalen den dagen kontrollen startet, og reglene om vern mot oppsigelse og heving av arbeidsavtalen gjelder for partene (art. 34 nr. 2g–2h). Å avslutte samarbeidet «for sikkerhets skyld» under kontrollen fjerner altså ikke problemet.

Vedtaket får fra den dagen det treffes, samme virkninger som en fastsettelse av et arbeidsforhold innen arbeidsrett, skatterett, sosialforsikring og helseforsikring (art. 34 nr. 2j). Det blir tvangskraftig når klagefristen er ute, den dagen rettens avgjørelse blir rettskraftig eller den dagen det gis umiddelbar iverksettelse (rygor natychmiastowej wykonalności) (art. 34 nr. 2k); umiddelbar iverksettelse kan bare gis overfor personer med særskilt vern mot oppsigelse (art. 33a nr. 5). Et vedtak kan ikke være grunnlag for ugunstig behandling av arbeidstakeren (art. 34 nr. 2l) – brudd på dette forbudet er en egen overtredelse (art. 281 § 1 punkt 1b k.p.).

Klage til arbeidsretten

Vedtaket kan påklages etter reglene i den polske sivilprosessloven (Kodeks postępowania cywilnego, k.p.c.). De viktigste reglene (bestemmelser tilføyd i k.p.c. ved loven av 11. mars 2026):

• frist og fremgangsmåte – klagen inngis skriftlig via den regionale arbeidstilsynssjefen innen én måned fra vedtaket ble forkynt (art. 477⁷ᵇ § 1 k.p.c.); en for sent inngitt klage avvises av retten, med mindre fristoverskridelsen ikke er urimelig stor og skyldes forhold klageren ikke rådet over (§ 7),
• domstol – distriktsdomstolen (Sąd Rejonowy) som arbeidsrett, i hvis domkrets arbeidsstedet fastsatt i vedtaket ligger (art. 461 § 1¹ og § 2³ k.p.c.),
• preklusjon – alle anførsler og bevis må fremsettes i klagen; senere anførsler og bevis tillates bare når parten sannsynliggjør at de ikke kunne fremsettes tidligere, eller at behovet oppstod senere (art. 477⁷ᵇ § 3–4 k.p.c.),
• egenkontroll – den regionale arbeidstilsynssjefen kan ta klagen til følge i sin helhet og endre eller oppheve vedtaket; i motsatt fall oversendes den til retten sammen med saksdokumentene innen én måned (art. 477⁷ᵇ § 5–6 k.p.c.),
• parter – partene i vedtaket og den regionale arbeidstilsynssjefen; forlik er bare mulig med deltakelse av alle parter, og voldgift er utelukket (art. 477⁷ᶜ og 477⁷ᵈ k.p.c.),
• umiddelbar iverksettelse – en begjæring om å oppheve umiddelbar iverksettelse eller en kjæremålsklage (zażalenie) over beslutningen om å gi den (fristen er én uke) behandles av retten innen 3 dager (art. 477⁷ᶠ k.p.c.),
• dom – retten forkaster klagen eller endrer vedtaket og avgjør saken realitetsmessig; ved grovt lovbrudd opphever den vedtaket og sender saken tilbake til arbeidstilsynet (art. 477⁷ᵍ k.p.c.).

Mens tvisten pågår, kan retten beslutte midlertidig sikring som innebærer at avtalen bare kan endres eller avsluttes etter reglene om arbeidstakeres vern mot oppsigelse (art. 755⁶ k.p.c.).

Klagen må vise at samarbeidet i realiteten ikke hadde kjennetegnene i art. 22 § 1 k.p. Vi samler bevis særskilt for hvert element: hvem som fastsatte oppgavene, stedet og tiden, hvordan vederlaget ble fastsatt, om det var mulig å bruke stedfortreder, og hvem som bar risikoen. Oppdragstakerens egen forklaring har stor betydning.

Bot etter art. 281 k.p. og overgangsperioden frem til 8. juli 2027

Den som, som arbeidsgiver eller på arbeidsgiverens vegne, inngår en sivilrettslig avtale under forhold der det skulle ha vært inngått en arbeidsavtale, straffes med bot fra 2000 til 60 000 zł (art. 281 § 1 punkt 1 k.p.); før 8. juli 2026 var rammen fra 1000 til 30 000 zł.

Loven har en overgangsperiode (art. 16 i endringsloven). En virksomhet som før 8. juli 2026 inngikk en sivilrettslig avtale som oppfyller alle kjennetegnene ved et arbeidsforhold etter art. 22 § 1 k.p., og som innen 12 måneder etter lovens ikrafttredelse, det vil si innen 8. juli 2027, frivillig inngår en arbeidsavtale med denne personen, er ikke ansvarlig for overtredelsen etter art. 281 § 1 punkt 1 k.p. Vi gjør oppmerksom på grensene for dette vernet: det gjelder bare boten, ikke arbeidstilsynets vedtak eller virkningene for trygdeavgifter og skatt. Endringen av ansettelsesformen må derfor planlegges sammen med et oppgjør for fortiden.

Virkninger for trygdeavgifter og skatt

Vedtaket er ikke bare en sak for personalavdelingen. Lovendringen endret loven om sosialforsikringssystemet (ustawa o systemie ubezpieczeń społecznych) og skatteforvaltningsloven (Ordynacja podatkowa):

• personen som omfattes av vedtaket, skal meldes inn i trygdeordningene som arbeidstaker innen 7 dager fra den dagen vedtaket ble endelig, og ved klage – fra rettens avgjørelse ble rettskraftig (art. 36 nr. 4e i loven om sosialforsikringssystemet),
• trygdeavgifter som tidligere er betalt på grunnlag av oppdragsavtale eller næringsvirksomhet, avregnes mot avgiftene på grunnlag av arbeidsforholdet, og avgiftspliktige må sende ZUS dokumentene for perioden vedtaket omfatter (art. 38b),
• for perioden fra vedtaket ble truffet til det ble endelig eller dommen rettskraftig, er beregningsgrunnlaget for trygdeavgiftene de beløpene som er innrapportert på det tidligere grunnlaget (art. 18 nr. 1b),
• en klage over vedtaket stanser foreldelsen av trygdeavgiftskrav (art. 24 nr. 5h),
• oversendelse av klagen til retten stanser foreldelsen av skatteforpliktelsen (art. 70 § 6 punkt 3a i skatteforvaltningsloven (o.p.)), og et endelig vedtak eller en rettskraftig dom er for skattemyndigheten en avgjørelse av et prejudisielt spørsmål (art. 201 § 1aa o.p.),
• den regionale arbeidstilsynssjefen underretter skattemyndighetene om at klagen er oversendt retten, og om at avgjørelsen er blitt rettskraftig (art. 19 nr. 1a i PIP-loven).

Finansdepartementet opplyste i svar på spørsmål fra journalister 6. juli 2026 at den som omfattes av vedtaket, vil være forpliktet til å korrigere inntektsskatteoppgjøret (PIT) for perioden vedtaket omfatter. Derfor anbefaler vi ved hvert vedtak – og ved hver plan om frivillig endring av ansettelsesform – å beregne virkningene sammen med regnskapsfører eller skatterådgiver. Om tvister med myndighetene skriver vi også under representasjon overfor myndigheter.

B2B-oppdragstakerens perspektiv

Kontrollen gjelder ikke bare virksomheten. En person som arbeider på B2B-basis eller på oppdragsavtale, er part i saken om vedtak og kan klage til arbeidsretten – også når vedkommende ikke ønsker fast ansettelse. Vedkommendes vilje tas i betraktning, så lenge den ikke strider mot loven eller tar sikte på å omgå reglene (art. 33a nr. 4 i PIP-loven).

For oppdragstakeren innebærer vedtaket status som arbeidstaker med arbeidstakerrettigheter – ferie, vern mot oppsigelse, arbeidstidsregler – men også endrede oppgjør: et annet trygdegrunnlag og, etter Finansdepartementets syn, korrigering av PIT. Et vedtak kan ikke være grunnlag for ugunstig behandling (art. 34 nr. 2l), og innledningen av saken avbryter foreldelsen av arbeidstakerkrav (art. 33a nr. 8).

Vi hjelper oppdragstakere med å vurdere om en slik klassifisering er gunstig for dem, med å forberede standpunkt under kontrollen og – om nødvendig – med klagen.

Gdańsk, Pommern og kompetente myndigheter

Kontroller i Pommern gjennomføres av det regionale arbeidstilsynet i Gdańsk (Okręgowy Inspektorat Pracy w Gdańsku, ul. Marynarki Polskiej 195) med avdelinger i Gdynia, Słupsk, Starogard Gdański og Wejherowo. Klager over vedtak behandles av arbeidsretten som er kompetent for arbeidsstedet fastsatt i vedtaket. I domkretsen til regiondomstolen i Gdańsk (Sąd Okręgowy w Gdańsku) behandles arbeidsrettssaker fra Gdańsk og Sopot av distriktsdomstolen Gdańsk-Południe i Gdańsk (Sąd Rejonowy Gdańsk-Południe w Gdańsku), fra Wejherowo-området av distriktsdomstolen i Gdynia, fra Kościerzyna-området av distriktsdomstolen i Kartuzy, og fra områdene Kwidzyn, Starogard Gdański og Tczew av distriktsdomstolen i Malbork (forskrift fra justisministeren, konsolidert tekst Dz.U. 2026 poz. 1120).

Advokatfirmaet vårt holder til i Gdańsk, al. Grunwaldzka 87/91 lok. 10. Vi representerer virksomheter og oppdragstakere fra Trebyen (Trójmiasto) og hele Pommern, og gjennomgang av avtaler utfører vi også digitalt for næringsdrivende fra andre deler av Polen.

Ofte stilte spørsmål

Kan arbeidstilsynet anse B2B som en arbeidsavtale uten å gå via retten?

Fra 8. juli 2026 ja – den regionale arbeidstilsynssjefen kan treffe vedtak om at det foreligger et arbeidsforhold. Vilkåret er at virksomheten ikke har etterkommet et tidligere pålegg fra arbeidstilsynet. Vedtaket kan påklages til arbeidsretten innen én måned fra forkynnelsen.

Gjelder de nye reglene avtaler inngått før 8. juli 2026?

Ja, dersom avtalen fortsatt løp på denne datoen. Kontroller som ble innledet, men ikke avsluttet før 8. juli 2026, føres likevel etter de tidligere reglene.

Fra når får vedtaket virkning?

Fra den dagen det treffes – denne datoen er som hovedregel datoen for inngåelse av arbeidsavtalen. Avslutter oppdragsgiveren samarbeidet etter at kontrollen har startet, regnes den dagen kontrollen startet, som datoen for inngåelse av arbeidsavtalen. For en tidligere periode kan den regionale arbeidstilsynssjefen reise søksmål for retten.

Hvor stor er boten for å inngå en sivilrettslig avtale i stedet for en arbeidsavtale?

Fra 2000 til 60 000 zł (art. 281 § 1 punkt 1 i arbeidsloven). Den som inngikk en slik avtale før 8. juli 2026 og frivillig inngår en arbeidsavtale innen 8. juli 2027, er ikke ansvarlig for denne overtredelsen – men vernet omfatter ikke virkningene for trygdeavgifter og skatt.

Kan man spørre PIP på forhånd hvordan avtalen vår vil bli vurdert?

Ja – man kan søke om en bindende forhåndsuttalelse fra Hovedarbeidstilsynssjefen. Gebyret er 40 zł for hvert særskilte faktiske forhold, og uttalelsen skal gis innen 30 dager etter at en fullstendig søknad er mottatt. Den gir bare vern for det faktiske forholdet som er beskrevet i søknaden.

Kan en B2B-oppdragstaker motsette seg vedtaket?

Ja. Oppdragstakeren er part i saken og kan klage til arbeidsretten. Vedkommendes vilje tas i betraktning, så lenge den ikke tar sikte på å omgå arbeidsrettslige regler.

Hva bør man gjøre når arbeidstilsynet har gitt pålegg?

Ikke vente på vedtaket. Det lønner seg å legge frem standpunkt og dokumenter med en gang, beregne virkningene av å etterkomme og ikke etterkomme pålegget, og snakke med oppdragstakeren. Vi bistår i hver av disse fasene – ta gjerne kontakt.